Elkem har i løpet av de siste årene utviklet en helt nye type solcelle som nå er i ferd med å finne sin plass på det norske markedet. Det finnes en del statlige subsidier og man ser flere og flere statlige bygg, og andre store bruk, som i disse dager fyller sine tak med solceller. Det store spørsmålet er om dette lønner seg? Lønner det seg for private hjem, og lønner dette seg fra et samfunnsøkonomisk perspektiv?
Private solceller på taket
Om det ikke hadde eksistert tilskuddsordninger, så hadde vi mest sannsynlig ikke sett mange solceller på norske hustak. Fornybare løsninger er selvfølgelig bra for miljøet, og det er bra for den enkelte huseier, som får tilgang på å lage egen strøm. Men rent sosialøkonomisk, så kan det hende at vi likevel går i minus.
Pengene som brukes til å subsidiere solceller, kommer nemlig ikke ut av løse luften. Dette finansieres over statsbudsjettet og konkurrerer derfor mot andre utgiftsposter i samfunnet. Det finnes ikke noe fasitsvar, men det er viktig å være oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomiske argumenter som veier tyngst i slike avgjørelser.
Et sugerør i statskassa?
Store selskaper som Google har investert i norsk fornybar energi i de siste årene, men grunnen til dette, er at subsidiene er meget gode, og at avtalene som blir tilbudt fjerner all risiko forbundet med investeringene. Når et stort selskap så bygger solceller eller en vindpark, så tar de faktisk penger fra fellesskapet. Man kan se positivt på dette. Det fører faktisk til at flere anlegg blir bygget, men på den andre siden, så er dette anlegg som ikke lønner seg. De leverer nemlig energi som i et fritt marked hadde vært så dyr, at ingen hadde villet kjøpt den. Det år bruke våre felles midler på prosjekter som ikke lønner seg, er ikke muligens miljøpolitikk, men det er verdt å merke seg kostnadene, i alle fall på kort sikt.
